Member Login

Lost your password?

Registration is closed

Sorry, you are not allowed to register by yourself on this site!


Erfjord skule er ein av vinnaren av astronomikonkurransen!

juli 20th, 2011 by linda

Fredag 15. juli blei Erfjord del av verdsrommet då småplanet 5019 fekk namnet Erfjord av den Minor Planet Center  i USA. Småplaneten 5019 Erfjord var oppdaga 25. juni 1979 av Eleanor Helin og Schelte Bus ved Siding Spring Observatoriet i Australia og er del av asteroidebeltet mellom Mars og Jupiter.

Billett: nasa.gov

Småplaneten 5019 er kalla opp etter Erfjord skule, etter skulen deltatt i astronomikonkurransen i skuleåret 2009/2010. Erfjord skule er kåret som ein av tre vinnaren av konkurransen. Dei andre vinnaren er Åretta skole i Lillehammer (småplanet 4759) og Heddal skole i Notodden kommune (småplanet 15050).

Tekst frå Minor Planet Center

Velkommen til vårt astronomiprosjekt

oktober 23rd, 2009 by linda

Kjære besøker,

Velkommen til astronominettsida til 8. og 10. klasse frå Erfjord skule. Denne nettsida er hovuddelen av vårt prosjektet i astronomiåret 2009. Elevane etterforska fleire astronomiske emnar og skreiv og publisera tekster sjølv. Prosjektet er no avslutta, men vi er ikkje heilt ferdige. Vi deltar med prosjektet vårt i astronomiårets konkurranse til grunnskuler, fordi vi ønksjer å visa at ei liten skule kan òg gjere store ting!

Så sjå rundt på denne nettsida og vi håpar at du liker det her!

Helsing frå Ingvald, Kristina, Hallvard, Elisabet, Morten, Kjersti, Karl-Georg, Grethe-Lill, Kristoffer, Ingrid, Daniel og Linda.

Banner_NN_NO-1

Jorda

desember 15th, 2009 by kjersti

Jorda er rund som ein ball. Eit anna namn for jorda er Tellus, også kalla Gaia. Det er gravitasjonskrafta på jorda som held oss nede på bakken.
 

Avstand frå sola: 150 mill. km 
Størrelse: 12756 km i diameter
Masse: 5 970 000 000 000 000 000 000 000 kg
Tyngdekrafta : 1 (som utgangspunkt for å samanlikne med dei andre planetane)
Rotasjonatid: 23,9 timar = 1 døgn
Omløpstid: 365 dagar = 1 år, noko som betyr at jorda har ein fart på omkring 108000 km/h i banen sin.

 

Jorda er den tredje planeten i solsystemet reina frå sola. Jorda har den største diameteren, massen , tettheita av dei terrestriske planetane. Skorpa til jorda er oppdelt i atskillige stive segmenter som blir kalla tektoniske plater, som beveg seg over jordas overflate i løpet av mange millionar år.

Jordas oppgang frå månen (Nasa.gov)

Jordas oppgang frå månen (Nasa.gov)

 - Kjersti og Elisabet -

Polarlys

desember 15th, 2009 by kristina

Polarlys blir kallet nordlys i nord og sørlys i sør. Polarlys oppstår når det er stor aktivitet på sola. Sola sender ut ulike former av ladde partiklar ut i rommet som er forårsaka av solstormar. Disse solvindane treffer jorda etter to-tre dagar etter et hendinga, og då blir dei fanget inn av Jordas magnetfelt og ledast mot polane.

nordlys

nordlys1

Når disse partiklene kolliderer med molekylene i jordatmosfæren, så blir det danna Polarlys. Polarlyset har vanlegvis ein gul – grøn farge, men den kan også få rødt og blått i seg. I Noreg er det Polarlyset sterkast i Nord-Noreg, men etter kraftige solstormar kan det av og til sees i heile landet.

Forsikringsstasjonar for nordlys finst det i Troms og på Svalbard. Kristian Birkeland var den første som kom med realistiske teorien om nordlys i 1896. Han klarte til og med å lage kunstig nordlys i laboratoriet sitt.

Andromedagalaksen

desember 15th, 2009 by karl-georg

Andromedagalksen er den største galaksen i den lokale galaksenhopen og den nærmaste naboen til Melkevegen. Andromedagalaksen er det fjernaste objekt ein kan sjå med det blotte øye, ca 2,5 millionar lysår borte. På grunn av den store avstanden vil derfor lyset bruke 2,5 millioner år før det når oss. Når vi ser på dette himmellegmet i teleskop eller med det blotte øyet ser vi derfor 2,5 millioner år tilbake i tid.

Andromedagalaksen (Robert Gendler, nasa.gov)

Andromedagalaksen (Robert Gendler, nasa.gov)

Formørkingar

desember 15th, 2009 by kristoffer

Formørkingar skjer når Sola, Jorda og Månen ligg på linje med kvarandre. Dersom månen kjem inn i skuggen frå Jorda, får vi ein måneformørking. Dette skjer når det er fullmåne. Månelyset forsvinn gradvis til det litt etter litt kjem tilbake igjen.

Solformørking betyr at månen kjem mellom Jorda og Sola, og sollyset blir delvis borte. Når dette skjer ser vi at måneskiva glir framfor Sola. Nokre gonger skygger Månen for solskiva, då kan det bli ein total solformørking.

Total_al 

Kilde: http://www.astronomi.no/sol290306/Total_al.jpg 

Astronomi heftet: «Vårt fantastiske univers»

Galakser

november 24th, 2009 by ingvald

Ein galakse er ei samling av mange milliardar stjerner, planetar, gass og støv. Ein normal galakse inneheld mellom 10 millionar til 1 billion stjerner. Alle stjernene roterer rundt sentrum av galaksen. Dei fleste galaksar har ein svart hol i senter, som trekk til seg alt som er i nærleiken.

Det finnest 3 hovudtypar: Elliptiske galakser, Spiralgalakser og Irregulære galaksar. Den galaksen som jorda ligg i, heiter Mjølkevegen, og er ein spiralgalakse.

spiralgalakse

spiralgalakse

Sola

november 19th, 2009 by morten

Sola er stjerna solsystemet vårt krinsar rundt. Jorda og andre himmellekamar, som planetar, asteroidar, meteoroidar, kometar og støv, går i bane rundt sola. Gjennom solstrålane er ho hovudkjelda for det meste av energien me bruker på jorda, og mange kulturar har derfor tilbedt sola som ein guddom.

Sola

Sola

Sola brenn om lag 25 % meir lyssterkt no enn då solsystemet var ungt. (Dette kunne fått store konsekvensar for livet på planeten vår, men takk vere små, eincella skaldyr som foraminifer, som absorberer karbondioksid når regn fører det med seg ut i havet, påverkar ikkje den auka varmestrålinga klimaet på jorda.)

Solens oppbygning

Solens oppbygning

Solens oppbygning.
1. Kjernen
2. Strålingssone
3. Konveksjonssone
4. Fotosfære
5. Kromosfære
6. Korona
7. Protuberans

Månen

november 10th, 2009 by kristoffer

Dei fleste planetane unntatt Merkur og Venus har månar. Jorda vår sin måne bruker 27,3 døgn på å ein runde. På Månen er det veldig kaldt, og det er fordi det er ingen atmosfære der. Det er ikkje Månen som sender ut lyset, det er Sola som blir reflektert. Når det er fullmåne, står Månen motsatt av Sola og gjer forsida til Månen opplyst. Etterkvart som den beveger seg rundt Jorda, ser vi mindre og mindre deler av den. Det blir kaldt fasar.

Månen bruker like lang tid på å snurre rundt sin eigen akse som den brukar på ein runde rundt Jorda. Dette gjer at vi aldri ser same halvdel av Månen. Den andre sida blei først sett og fotografert av den russiske Luna 3-sonden i 1959. Alle kratrena som er på Månen stammar frå kollisjonar med asteroidar og kometar.

maanen

Kilde: http://www.uib.no/mnfa/privat/arve/images/fysikk/maanen.jpg
Astronomi heftet: Vårt fantastiske univers

Saturn

november 4th, 2009 by kristina

Saturn2

Saturn er ein gassplanet og har atmosfære av hydrogen og helium. Som Jupiter har planeten eit ytre lag av flytane hydrogen og ein kjerne av is og stein antakelig. Saturn har den minste tettleiken av alle planetane, faktisk så ville Saturn hatt flyte viss den hadde blitt lagt oppå eit kjempestort hav.

Den raske rotasjonen kombinert med den lave tettleiken gjer at planeten blir flattrykt.

Saturn 

Rundt Saturn er det eit system av ringer som er inneheld milliardar av is- og steinklumper. Nokre klumpar er like store som biler, mens andre er ikkje større enn eit sandkorn. Diameteren til ringsystemet er ca 250 000km, mens breidda er bare 1 km. Fram til nå så veit vi bare at det er 61 månar i bane rundt Saturn. Men nå som vi har dei nye romsondane vil det sikkert bli oppdaga fleire i tida framover. Sonden Huygens landet på den største månen, Titan, i januar 2005. Titan er den mest kjende månen i Solsystemet med ein tjukk atmosfære.

Diameter 120 536 km(9,45 x jordas)
Avstand frå Sola 1353 – 1514 millioner km( 9,54 x jordas)
Rotasjonstid 10 t 39 min 24 sek
Omløpstid rundt Sola Ca 29,4 jordår
Overflatetempratur - 148 ºC

 

 

 

kjelder: Vårt Fantastikse Univers. Bilder:http://www.tu.no/multimedia/archive/00033/saturn_ringer0610120_33653d.jpg 

http://www.fpsoftlab.com/images/screenshots/saturn-400×300.jpg

Venus

november 4th, 2009 by kristoffer

Venus er planet nummer to frå sola. Det er den planeten som er nærmast jorda. Den er omtrent like stor som jorda. Venus blir ofte kalla søsterplaneten til jorda. Det er veldig varmt på Venus og gjennomsnittstemperaturen er på 450 grader. Atmosfæren er veldig tett av karbondioksid og skyer av giftig svovelsyre. Dette gjer at trykket på planeten er 90 gonger større enn på jordoverflata. Atmosfæren og skyene lagar ein sterk drivhuseffekt og det gjer at gjennomsnittstemperaturen er på over 450 grader.

Diameter 12 104 km (0,95 x jorda sin)
Avstand frå Sola 107-109 millionar km (0,72 x jorda sin)
Rotasjonstida Ca. 243 jorddøgn
Omløpstida Ca. 225 jorddøgn
Overflatetemperaturen Ca. 460 o C


Kilder: Astronomi heftet «Vårt fantastiske univers».

Kilde: http://www.tivas.org.uk/solsys/images/venus.jpg

Kilde: http://www.tivas.org.uk/solsys/images/venus.jpg